Bokmålsordboka
klore 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klore | klorer | klorte | har klort | klor! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
klort + substantiv | klort + substantiv | den/det klorte + substantiv | klorte + substantiv | klorende |
Opphav
norrønt klóra; beslektet med kloBetydning og bruk
- rive eller rispe med klør eller negler
Eksempel
- klore noen på kinnet;
- bite og klore;
- klore seg til blods
- hogge, gripe tak med klør eller fingrer
Eksempel
- klore seg fast;
- klore seg til bergveggen
- skrive eller tegne slurvete
Eksempel
- klore sammen et brev
Faste uttrykk
- klore til seggrafse til seg
- klore til seg en billett til konserten