Bokmålsordboka
kull 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kull | kullet | kull | kullakullene |
Opphav
fra danskBetydning og bruk
- dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
Eksempel
- bikkja har fått et nytt kull med valper
- som etterledd i ord som
- rypekull
- barneflokk født av samme mor og far
Eksempel
- han hadde flere kull barn med sine tre koner
- som etterledd i ord som
- barnekull
- gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
Eksempel
- et nytt kull studenter
Faste uttrykk
- lyse i kull og kjønnom eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt