Artikkelside

Nynorskordboka

splitte

splitta

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å splittaå splitte	splittar	splitta	har splitta	splitt!splitta!splitte!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
splitta + substantiv	splitta + substantiv	den/det splitta + substantiv	splitta + substantiv	splittande

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

kløyve, skilje (2;
spalte (2
- splitte (opp) noko;
- vedtaket splitta partiet;
- bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
spreie (2
- politiet splitta demonstrantane
i perfektum partisipp:
- eit splitta folk – innbyrdes usamde
- splitta sinn – disharmonisk sinn; schizofreni