Artikkelside

Bokmålsordboka

snuse

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å snusesnusersnustehar snustsnus!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
snust + substantivsnust + substantivden/det snuste + substantivsnuste + substantivsnusende

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. bruke snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore