Nynorskordboka
sno 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sno | snoen | snoar | snoane |
| hokjønn | ei sno | snoa | snoer | snoene |
Opphav
samanheng med snuseTyding og bruk
- kaldt, bitande vinddrag
Døme
- det var ei isande sno langsmed elva
- lukt, tev av noko
Døme
- bikkja fekk snoa på haren