Nynorskordboka
splintre
splintra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å splintraå splintre | splintrar | splintra | har splintra | splintr!splintra!splintre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| splintra + substantiv | splintra + substantiv | den/det splintra + substantiv | splintra + substantiv | splintrande |
Tyding og bruk
slå i splintar;
knuse i bitar
Døme
- lynet splintra eit tre;
- splintre noko til pinneved