Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2422 treff
Bokmålsordboka
1144
oppslagsord
adverb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
adverˊb
Opphav
av
latin
ad
‘til’ og
verbum
‘ord’
Betydning og bruk
ord som oftest er underordnet et
verb
, et
adjektiv
eller
et annet adverb, og som sier noe om grad, måte, sted
eller
tid
Eksempel
i ‘å kjøre fort’ er ‘fort’ et
adverb
Artikkelside
innaskjærs
,
innenskjærs
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som fins eller foregår innenfor holmer og skjær
Eksempel
innaskjærs
farvann
;
innaskjærs seiling
brukt som adverb: innenfor holmer og skjær
Eksempel
fartøyet gikk
innaskjærs
Artikkelside
skjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
skjell
(
3
III)
Betydning og bruk
fornuftig
,
rimelig
Eksempel
uten
skjellig
grunn
;
det var
skjellig
grunn til mistanke
brukt
som adverb
:
tydelig
,
klar
(
1
I)
Eksempel
jeg hørte så
skjellig
at noen snakket
Artikkelside
skumme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skum
(
1
I)
Betydning og bruk
danne skum
;
fråde
(
2
II)
Eksempel
såpe
skummer
lett i mykt vann
;
ølet
skummet
i glassene
;
elva
skummet
gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
en skummende vannstrøm
brukt som
adverb
:
hesten var
skummende
svett
skumlese
Eksempel
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløten
ta det beste
;
ha fordel av det andre har gjort
skumme inn
tjene grovt
selskapet skummet inn flere millioner
skumme melk
ta fløten av melk
;
jamfør
skummetmelk
Artikkelside
skinnende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
presens partisipp
av
skinne
(
2
II)
Betydning og bruk
som skinner
Eksempel
en skinnende sol
brukt som forsterkende adverb: slik at det skinner
Eksempel
en skinnende blank bil
;
være skinnende ren
Artikkelside
skjev
,
skeiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skeifr
Betydning og bruk
som heller til en side
;
ikke rett
;
skakk, skrå
Eksempel
ha
skjev
rygg
;
en
skjev
nese
;
skjeve
hæler
;
et skjevt smil
;
det skjeve tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skjevt
forkjært
,
vrang
(3)
Eksempel
en skjev framstilling av saken
som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
en møteplass for skeiv ungdom
;
skeive organisasjoner og miljøer
brukt
som substantiv
:
skeive opplever fortsatt trakassering
Faste uttrykk
gå sin skjeve gang
utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
komme skjevt ut
komme galt av sted
på skjeve
på skrå
;
på skakke
stolpene står på skjeve
på en uheldig og uønsket måte
alt går på skjeve
se skjevt til
se på med uvilje eller mistro
skjev vinkel
vinkel som ikke er 90°
Artikkelside
sønnenom
preposisjon
Opphav
norrønt
sunnan
Betydning og bruk
på sørsiden av
;
sønnafor
(1)
Eksempel
seile
sønnenom
øyene
brukt som adverb: på sørsiden
Eksempel
legge ruten
sønnenom
Artikkelside
hel
2
II
,
heil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalner mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
,
skarp
(
2
II
, 2)
Eksempel
en
spiss
blyant
;
spisse fjell
;
ha
spiss
nese
som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
et
spisst
ansikt
skarp og avvisende
;
spydig, spotsk
Eksempel
han gav henne et
spisst
svar
brukt som
adverb
:
smile
spisst
Faste uttrykk
ha spisse albuer
komme seg fram
;
være frekk og pågående
;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot
dødlinja
på siden av målet
skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside
sportslig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
sport
(1)
Eksempel
det var mange store
sportslige
begivenheter i helgen
brukt som
adverb
:
sportslig
sett ble stevnet en suksess
som passer til sportslignende aktiviteter
Eksempel
en sprek og
sportslig
familiebil
som sømmer seg for idrettsfolk
;
preget av
sportsånd
;
motsatt
usportslig
Eksempel
vise
sportslig
oppførsel
Artikkelside
Nynorskordboka
1278
oppslagsord
adverb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
adverˊb
Opphav
av
latin
ad
‘til’ og
verbum
‘ord’
Tyding og bruk
ord som oftast er underordna eit verb
eller
adjektiv
og seier noko om grad, måte, stad
eller
tid
Døme
i ‘køyre fort’ er ‘fort’ eit adverb
Artikkelside
skeiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeifr
Tyding og bruk
som hallar til eine sida
;
ikkje rett
;
skakk, skrå
Døme
ha skeiv rygg
;
skeiv nase
;
skeive hælar
;
eit skeivt smil
;
det skeive tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skeivt
forkjært
,
vrang
(3)
Døme
gje ei skeiv framstilling av noko
;
gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
ein møtestad for skeiv ungdom
;
skeive organisasjonar og miljø
brukt som
substantiv
:
mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
gå sin skeive gang
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
skilleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skil
(
2
II)
Tyding og bruk
fornuftig
,
rimeleg
Døme
det er skilleg grunn til mistanke
;
utan skilleg grunn
brukt som adverb:
;
tydeleg
,
klar
(
1
I)
Døme
sjå noko så skilleg
Artikkelside
skumme
skumma
verb
Vis bøying
Opphav
av
skum
(
1
I)
Tyding og bruk
lage skum
;
frode
(
2
II)
Døme
såpe skummar dårleg i hardt vatn
;
ølet skumma i glaset
;
elva skumma gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
ein skummande halvliter
brukt som adverb:
hesten var skummande sveitt
skumlese
Døme
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
skumme inn
tene grovt
dei skummar inn fortenesta
skumme mjølk
ta fløyten av mjølk
;
jamfør
skummamjølk
Artikkelside
skikkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
(1)
,
sømeleg
Døme
skikkelege
folk
brukt som
adverb
:
fare
skikkeleg
åt
som det skal vere
;
god
eller
stor nok
Døme
ein
skikkeleg
gard
;
få skikkeleg løn
brukt som adverb: veldig, særs
Døme
ein skikkeleg bra innsats
;
dette vil gå skikkeleg gale
Artikkelside
sønnanom
preposisjon
Opphav
norrønt
sunnan
Tyding og bruk
på sørsida av
;
sønnanfor
(1)
Døme
garden låg sønnanom elva
brukt som adverb: på sørsida
Døme
legge turen sønnanom
Artikkelside
spotsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
prega av
spott
(
1
I)
;
hånleg, spydig
Døme
ein spotsk flir
brukt som adverb:
smile spotsk
Artikkelside
sportsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
sport
(1)
Døme
OL er ei
sportsleg
storhending
brukt som adverb:
sportsleg sett vart stemnet ein suksess
som høver til sportsliknande aktivitetar
Døme
ein sprek og
sportsleg
familiebil
som sømer seg for idrettsfolk
;
prega av
sportsånd
;
motsett
usportsleg
Døme
syne
sportsleg
framferd
Artikkelside
spjåkete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
pynta på ein overdriven måte
;
oppstasa
Døme
spjåkete lilla briller
brukt som adverb:
vere spjåkete kledd
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 128
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100