Nynorskordboka
forære
foræra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foræraå forære | forærer | forærte | har forært | forær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forært + substantiv | forært + substantiv | den/det forærte + substantiv | forærte + substantiv | forærande |
Opphav
frå lågtysk opphavleg ‘ære med gåver’; av for- (2Tyding og bruk
gje som gåve
Døme
- han forærer skulen ein modell av skipet