Bokmålsordboka
ærlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærlig | ærlig | ærlige | ærlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ærligere | ærligst | ærligste |
Opphav
norrønt ærligr; fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- en ærlig og tro tjener
- om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet (2)
Faste uttrykk
- ærlig taltnår sannheten skal sies