Bokmålsordboka
ordentlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ordentlig | ordentlig | ordentlige | ordentlige |
Opphav
fra tysk; av ordenBetydning og bruk
Eksempel
- åpningen av det 166. ordentlige storting
Eksempel
- et ordentlig hotell;
- hun er så ordentlig av seg
- brukt som adverb:
- oppføre seg ordentlig;
- få ordentlig betalt
- brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
Eksempel
- bli ordentlig sint