Bokmålsordboka
anstendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| anstendig | anstendig | anstendige | anstendige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| anstendigere | anstendigst | anstendigste |
Uttale
anstenˊdigOpphav
fra tysk; jamfør anstandBetydning og bruk
- som en kan være bekjent av;ordentlig
Eksempel
- et anstendig arbeid;
- se anstendig ut;
- en anstendig lønn
- sømmelig, respektabel, moralsk;til forskjell fra uanstendig
Eksempel
- et anstendig menneske;
- et anstendig hotell
- brukt som adverb
- se til at alt går anstendig for seg;
- være anstendig kledd