Bokmålsordboka
anstand
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en anstand | anstanden | anstander | anstandene |
Opphav
fra lavtysk; jamfør anståBetydning og bruk
- verdig holdning, framtreden
Eksempel
- føre seg med anstand
- (eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg anstendig;
Eksempel
- være med som anstand