Bokmålsordboka
forkle 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forkle | forkleet | forklær | forklærne |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
- klesplagg til å ha på framsiden av kroppen, utenpå de andre klærne, som vern mot søl og slitasje
Eksempel
- slakteren har på seg et stort, hvitt forkle;
- knytte forkleet rundt livet
- i overført betydning: anstand (2)
Eksempel
- være forkle for noen