Bokmålsordboka
oppriktig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
oppriktig | oppriktig | oppriktige | oppriktige |
Opphav
fra lavtysk ‘opprett, rett ut’Betydning og bruk
ærlig, sannferdig, ekte
Eksempel
- en oppriktig person;
- mene noe helt oppriktig
Faste uttrykk
- oppriktig taltærlig talt, for å si det rett ut