Nynorskordboka
takke 2
takka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å takkaå takke | takkar | takka | har takka | takk!takka!takke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| takka + substantiv | takka + substantiv | den/det takka + substantiv | takka + substantiv | takkande |
Opphav
norrønt þakkaTyding og bruk
- uttrykkje takksemd;seie ‘takk’
Døme
- takke for hjelpa;
- ho takka for gåva;
- dei takkar for turen
- gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;skulde
Døme
- det er mora å takke at ho er slik;
- eg har berre meg sjølv å takke
Faste uttrykk
- takka verepå grunn av;
som følgje av;
takk vere- det gjekk godt, takka vere bilbeltet
- takke av
- trekkje seg tilbake;
ta avskil;
slutte (i arbeid)- ho takka av etter mange år i styret
- ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
- dei takka av gamle medarbeidarar
- takke for seg
- ta avskil og seie ‘takk’
- gjestene takka for seg
- slutte å verke
- pc-en takka for seg
- takke jata imot
- takke ja til tilbodet;
- eg vart invitert og takka ja
- takke neiavslå
- takke nei til tilbodet
- takke seg tillike noko betre enn noko anna;
heller vilje ha- takke meg til den gamle ordninga