Bokmålsordboka
takke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å takke | takker | takka | har takka | takk! |
| takket | har takket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| takka + substantiv | takka + substantiv | den/det takka + substantiv | takka + substantiv | takkende |
| takket + substantiv | takket + substantiv | den/det takkede + substantiv | takkede + substantiv | |
| den/det takkete + substantiv | takkete + substantiv | |||
Opphav
av takk (1Betydning og bruk
- uttrykke takk
Eksempel
- takke ja, nei – (etter svensk) si ja, nei takk;
- han takket henne for gaven
Faste uttrykk
- ha å takke forvære (noen) takk skyldig (for noe)
- ha en å takke for noe
- takke av(fra tysk abdanken, opphavlig militærstell) trekke seg tilbake, ta avskjed; bli takket for innsats, arbeid
- takke seg tiltross alt foretrekke noe framfor noe annet
- takket væresom følge av