Bokmålsordboka
usedvanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usedvanlig | usedvanlig | usedvanlige | usedvanlige |
Betydning og bruk
- uvanlig, ikke sedvanlig
Eksempel
- han merket ikke noe usedvanlig
- som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- være usedvanlig snill