Artikkelside

Nynorskordboka

inst

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
instinstinsteinste

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning