Bokmålsordboka
steil
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| steil | steilt | steile | steile |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| steilere | steilest | steileste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
Eksempel
- innta en steil holdning
- brukt som adverb:
- stå steilt på sitt