Bokmålsordboka
bratt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bratt | bratt | bratte | bratte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| brattere | brattest | bratteste |
Opphav
norrønt brattrBetydning og bruk
- som heller kraftig;
Eksempel
- en bratt fjellside;
- bratt og ulendt terreng
- brukt som adverb
- veien stiger bratt;
- fjellet skråner bratt ned mot fjorden
- om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
Eksempel
- et bratt fall i oljeprisen;
- være forberedt på en bratt læringskurve
- brukt som adverb
- keeperens formkurve pekte bratt oppover
- om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
Eksempel
- hun var bratt i nakken