Bokmålsordboka
forære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forære | forærer | forærte | har forært | forær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forært + substantiv | forært + substantiv | den/det forærte + substantiv | forærte + substantiv | forærende |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘ære ved gaver’; av for- (2Betydning og bruk
gi som gave
Eksempel
- museet ble forært en samling moderne kunst