Bokmålsordboka
men 1, mein
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mein | meinet | mein | meinameinene |
| et men | menet | men | menamenene |
Opphav
norrønt meinBetydning og bruk
kroppslig skade
Eksempel
- komme fra ulykken uten men;
- få varig men av noe
Faste uttrykk
- til menstil hinder eller bry
- de var ingen til mens