Artikkelside

Nynorskordboka

vilje 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein vilje	viljen	viljar	viljane

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (

Tyding og bruk

evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
- ha sterk, veik vilje;
- viljen til å overleve
- i idrett:
  siste runden gjekk berre på viljen
påbod, krav (1;
ynske (1, lyst, hug (1
Døme
- gjere mot Guds vilje;
- få viljen sin – få det som ein vil;
- gjere til viljes – føye (nokon);
- setje viljen sin igjennom;
- arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
forsett (1, føremål;
overlegg
Døme
- gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
- innsatsvilje;
- offervilje;
- ha vilje til samarbeid;
- det er ikkje evna, men viljen det skortar på