Bokmålsordboka
herlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| herlig | herlig | herlige | herlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| herligere | herligst | herligste |
Opphav
av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’Betydning og bruk
- praktfull, strålende, vidunderlig
Eksempel
- et herlig vær;
- et herlig måltid;
- ha en herlig ferie;
- verdens herligste unge;
- hun er et herlig menneske
- brukt som adverb
- det smakte herlig;
- han er så herlig endefram
- ordentlig (3), kraftig;stor
Eksempel
- få en herlig omgang juling;
- det rådde en herlig forvirring