Nynorskordboka
velsigne
velsigna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å velsignaå velsigne | velsignar | velsigna | har velsigna | velsign!velsigna!velsigne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| velsigna + substantiv | velsigna + substantiv | den/det velsigna + substantiv | velsigna + substantiv | velsignande |
Tyding og bruk
- ynskje signing over
Døme
- pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
Døme
- eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
- ho bad og velsigna
- brukt som adjektiv: herleg (1), velgjerande (2)
Døme
- ei velsigna stund;
- eit velsigna vêr
- brukt som adverb:
- vere velsigna fri for nykker