Bokmålsordboka
velsigne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å velsigne | velsigner | velsigna | har velsigna | velsign! |
| velsignet | har velsignet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| velsigna + substantiv | velsigna + substantiv | den/det velsigna + substantiv | velsigna + substantiv | velsignende |
| velsignet + substantiv | velsignet + substantiv | den/det velsignede + substantiv | velsignede + substantiv | |
| den/det velsignete + substantiv | velsignete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ønske velsignelse over
Eksempel
- paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
- rituelt:
- Herren velsigne deg og bevare deg! – fra 4. Mos 6,24
- som adjektiv i perfektum partisipp: herlig, vidunderlig
Eksempel
- ha en velsignet stund;
- et velsignet vær
- som adverb:
- være velsignet fri for nykker