Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;

jamfør brydd

Eksempel

kan jeg bry deg litt?
bry hjernen med kompliserte saker;
vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

bry seg
- blande seg inn i utrengsmål
  ikke bry deg!
- vise omsorg;
  gripe inn
  folk gidder ikke bry seg;
  det nytter å bry seg
bry seg med
vise interesse for;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
- være interessert i
  ingen medier brydde seg om hendelsen
- være glad i
  bry seg om andre
- bekymre seg for;
  ta hensyn til
  ikke bry deg om kritikken;
  det er ingenting å bry seg om

Artikkelside

bry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av bry (

Betydning og bruk

noe som er til ulempe eller plage;

umake (, besvær, mas (, 1)

Eksempel

være til bry for noen;
være bryet verdt;
ha noe igjen for bryet

Artikkelside

velbefinnende

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør befinnende

Betydning og bruk

tilstand med god helse eller godt humør;

velvære

Eksempel

bry seg om andres velbefinnende

Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

med innsiden ut;
vrengt
Eksempel
- strømpebuksa var vrang
- brukt som adverb:
  ta genseren vrangt på
om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
til forskjell fra rett (3, 4)
Eksempel
- et mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke en rett og en vrang
som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
uriktig, falsk;
feil
Eksempel
- felle vrange dommer;
- vite hva som er rett og vrangt i livet
- brukt som adverb:
  svelge vrangt
som volder bry;
vanskelig (1)
Eksempel
- det var et vrangt arbeid
- brukt som adverb:
  stedet ligger vrangt til
som er tverr og stri;
vanskelig (2), umedgjørlig, vrien (2)
Eksempel
- ikke vær så vrang, da!
- være vrien og vrang;
- være vrang i ord

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjøre seg vanskelig;
  bli trassig og sta
  hesten slo seg vrang;
  minstegutten slår seg vrang når han skal sove
- slutte å virke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  magen hadde slått seg vrang

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

om himmel, luft o.l.: klar, lys
Eksempel
- en høy og blank himmel;
- midt på blanke formiddagen
glatt, skinnende
Eksempel
- blank buksebak;
- blankt sølvtøy;
- bli blank i øynene av glede
om væske: ublandet, klar
Eksempel
- en flaske med blankt innhold
som ikke er til å misforstå;
tydelig
Eksempel
- blank løgn;
- få blankt avslag;
- si et blankt nei
- brukt som adverb
  nekte blankt
- sammen med tall: uten desimal
  løpe 100-meteren på 10 blank
om papir: som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
- to stemmesedler var blanke;
- legge inn en blank linje før nytt avsnitt
uten kunnskaper
Eksempel
- hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

blanke ark
- ark uten påskrift, tegninger eller lignende
  en notatblokk med blanke ark
- i overført betydning: nye muligheter
  begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
- åpne og ærlige midler
  kjempe med blanke våpen i retten
gi blanke i
ikke bry seg
levere blankt
levere en skriftlig oppgave ubesvart
stemme blankt
levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
trekke blankt
- dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
- vise fiendtlig innstilling;
  angripe verbalt

Artikkelside

lettvint, lettvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

som ikke krever mye arbeid eller bry;
lett å bruke;
makelig (1)
Eksempel
- en lettvint gård;
- et lettvint redskap;
- en lettvint framgangsmåte
enkel, overflatisk
Eksempel
- lettvinte argumenter
hendig (1), rask (2, 1)
Eksempel
- en lettvint jente

Faste uttrykk

ta det lettvint
gjøre det enkelt
de tok det lettvint med vårrengjøringen i år

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

sitte på hver sin tue

Betydning og bruk

bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker;

Se: tue

Eksempel

partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide

Artikkelside

tue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

rund og liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
Eksempel
- hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
- sette seg på ei tue
- - bærtue
  - jordtue
oppbygd haug
Eksempel
- bygge tue
- - maurtue

Faste uttrykk

liten tue kan velte stort lass
selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
sitte på hver sin tue
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
sitte trygt på sin tue
ikke risikere noe;
ha sitt på det tørre

Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;

jamfør brydd

Døme

kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko

Faste uttrykk

bry seg
- blande seg inn i utrengsmål
  ikkje bry deg!
- vise omsorg;
  gripe inn
  det nyttar å bry seg;
  folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
  godt å sjå at folk bryr seg
bry seg med
vise interesse for;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
- vere interessert i
  ingen brydde seg om dette
- vere glad i
  dei bryr seg om kvarandre
- ta omsyn til
  det er ikkje noko å bry seg om

Artikkelside

bry 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bry (

Tyding og bruk

noko som er til ulempe eller plage;

umak, møde (, 1)

Døme

vere bryet verd;
ha noko att for bryet;
vere til bry for nokon

Artikkelside

tyngsel

substantiv hankjønn

tyngsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngsl

Tyding og bruk

noko som tyngjer;
byrd (1, 2), møde (1, 2), bry (1
Døme
- ha mange tyngslar i livet;
- leggje skattar og andre tyngslar på folket;
- no datt det ein tyngsel av meg;
- vere nokon til tyngsel
tyngjande kjensle;
tung hug, mismot;
trøyttleik
Døme
- kjenne tyngselen for brystet;
- det kom slik tyngsel over han;
- tyngselen kom sigande over han så han sovna

Artikkelside

møde 2

møda

verb

Opphav

norrønt mǿða; av mo (

Tyding og bruk

gjere trøytt;
ta hardt på;
røyne (2
- brukt som adjektiv:
  ein mødd kropp
bry (2, plage (2
Døme
- eg vil ikkje møde dei

Faste uttrykk

møde seg
streve hardt;
gjere sitt beste
møde ut
trøytte ut

Artikkelside

møde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǿða; av mo (

Tyding og bruk

strev (1), umak
Døme
- ha mykje møde med noko;
- det kosta mykje møde
bry (1, plage (1
Døme
- vere til møde for nokon
stakkar som er til bry for andre

Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

la få (2, 1);
(over)rekkje, levere;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
- gje meg avisa;
- det heile gav eit sterkt inntrykk;
- gje atterljom;
- gje seg tid til noko;
- gje nokon skylda for noko;
- gje nokon bank;
- gje nokon høve til noko;
- gje døme;
- gje svar;
- gje lov;
- gje samtykke;
- gje nokon rett;
- gje hjelp;
- gje gass;
- gje avkall på noko;
- gje akt;
- gje tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
- Gud gjeve det er sant!
- gjev det er sant!
mate (1), fôre (4, 1)
Døme
- gje ungen;
- gje krøtera
la få som gåve;
skjenkje (3), donere
Døme
- gje pengar;
- gje bort gåver;
- gje rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
ofre (4)
Døme
- gje livet sitt for nokon eller noko
dele ut kort i kortspel
Døme
- din tur å gje
stå for;
halde
Døme
- gje ein middag;
- gje ein konsert;
- gje undervisning;
- gje timar
kaste av seg;
produsere, yte, prestere
Døme
- gje gode renter;
- boka gjev mykje;
- jorda gjev lite av seg;
- gje resultat;
- han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko;
betale (1)
Døme
- gje 80 kr for boka;
- eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk;
gje blanke blaffen i vedtaket;
ho gav blaffen
gje bryst
amme (2
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet;
gje frå seg makta;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
- opplyse om, offentleggjere
  gje opp namn og adresse;
  gje opp inntekta for siste året
- om person: slutte å kjempe, resignere
  nei, no gjev eg opp;
  gje opp kampen;
  gje opp anden;
  gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
- om underlag: sige, svikte, gje etter
  golvet gav seg under han
- avta i styrke;
  gå tilbake
  stormen har gjeve seg;
  sjukdomen har gjeve seg
- gje etter (2);
  bøye av
- slutte (1) med noko
  han har gjeve seg med idretten;
  no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad og liknande på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still;
teie (2, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?

Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

med innsida ut;
vrengd
Døme
- eine sokken er vrang
- brukt som adverb:
  ta jakka vrangt på seg
om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
til skilnad frå rett (3, 4)
Døme
- eit mønster med rette og vrange masker
1. brukt som adverb:
  strikke rett og vrangt
2. brukt som substantiv:
  strikke to rette og to vrange
som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
feil, galen;
urettvis, falsk
Døme
- ta vrang frakk i garderoben;
- felle vrange dommar;
- ei vrang underskrift;
- sjå skilnaden på rett og vrangt
- brukt som adverb:
  svelgje vrangt
som valdar bry;
vanskeleg (1), ugrei (1), innfløkt
Døme
- kvistete og vrang ved;
- dette er vrangt å lære;
- det var vrange og vonde tider
- brukt som adverb:
  han stod så vrangt til
som er tverr og stri;
vanskeleg (2), umedgjerleg, vrien (2)
Døme
- ein vrang hotellgjest;
- guten var vrang og vanskeleg;
- hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

slå seg vrang
- gjere seg vanskeleg;
  bli trassig og sta
  ein gjest på utestaden slo seg vrang
- slutte å verke som normalt
  motoren slo seg vrang;
  ryggen har slått seg vrang

Artikkelside

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (

Tyding og bruk

som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
- eit grått hus;
- grå som oske;
- få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
- vere grå i huda;
- bli gammal og grå
gråhåra
Døme
- han vart tidleg grå
skya, disig, uklar (1)
Døme
- grått vêr;
- det er grått i dag
lite spennande;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
- den grå kvardagen;
- eit grått tilvære;
- grått humør;
- ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar;
ukontrollert (1), uregulert (2);
ureglementert
Døme
- låne pengar på den grå pengemarknaden;
- svarte og grå pengestraumar;
- grått arbeid

Faste uttrykk

avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

hefte 2

hefta

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’

Tyding og bruk

opphalde, til dømes i arbeidet;
seinke (1)
Døme
- bli heft på heimvegen;
- ho blir lett heft med andre ting
gjere fast;
feste (2, 1) saman
Døme
- papira var heft saman med ein binders
vere forbunden med;
sitje fast
Døme
- malinga hefter godt på underlaget
i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
Døme
- det hefter mange gåter ved denne saka;
- store lån hefter på eigedomane;
- det hefte stor gjeld på huset
vere økonomisk ansvarleg for
Døme
- sameigarane hefter solidarisk;
- ein må hefte for det ein skriv under på

Faste uttrykk

hefte seg med
leggje merke til;
feste seg ved;
bry seg med (noko)
han hefte seg fort med detaljar;
ikkje heft deg med dette!

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

bry 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

bry 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

velbefinnende

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vrang

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

blank

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lettvint, lettvinn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sitte på hver sin tue

Betydning og bruk

Eksempel

tue

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 125 oppslagsord

bry 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

bry 2

bry 1

bry 2

bry 1

møde 2

møde 1

vrang, rang 2

grå 1

hefte 2