Bokmålsordboka
besvær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et besvær | besværet | besvær | besværabesværene |
Uttale
besvæˊrOpphav
fra lavtysk; jamfør besværeBetydning og bruk
Eksempel
- etter mye besvær ble saken ordnet;
- være til besvær for noen;
- volde noen besvær