Nynorskordboka
fôre 4, fore 4
fôra, fora
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foraå fore | forar | fora | har fora | for!fora!fore! |
| å fôraå fôre | fôrar | fôra | har fôra | fôr!fôra!fôre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fora + substantiv | fora + substantiv | den/det fora + substantiv | fora + substantiv | forande |
| fôra + substantiv | fôra + substantiv | den/det fôra + substantiv | fôra + substantiv | fôrande |
Opphav
norrønt fóðra; av for (3Tyding og bruk
- gje (husdyr) for (3, 1);fø (opp)
Døme
- fôre krøtera godt
- sanke fôr
Døme
- dei driv og fôrar i marka
Faste uttrykk
- fôre oppale (2, 1)
- fôre opp ein kalv