Artikkelside

Nynorskordboka

fôre 4, fore 4

fôra, fora

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å foraå foreforarforahar forafor!fora!fore!
å fôraå fôrefôrarfôrahar fôrafôr!fôra!fôre!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fora + substantivfora + substantivden/det fora + substantivfora + substantivforande
fôra + substantivfôra + substantivden/det fôra + substantivfôra + substantivfôrande

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Tyding og bruk

  1. gje (husdyr) fôr (1, 1);
    fø (opp)
    Døme
    • fôre krøtera godt
  2. sanke fôr
    Døme
    • dei driv og fôrar i marka
  3. Døme
    • fôre nokon med opplysningar

Faste uttrykk