Nynorskordboka
tyngsel
substantiv hankjønn
tyngsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tyngsel | tyngselen | tyngslar | tyngslane |
| hokjønn | ei tyngsle | tyngsla | tyngsler | tyngslene |
Opphav
norrønt þyngslTyding og bruk
- noko som tyngjer;
Døme
- ha mange tyngslar i livet;
- leggje skattar og andre tyngslar på folket;
- no datt det ein tyngsel av meg;
- vere nokon til tyngsel
- tyngjande kjensle;tung hug, mismot;trøttleik
Døme
- kjenne tyngselen for brystet;
- det kom slik tyngsel over han;
- tyngselen kom sigande over han så han sovna