Nynorskordboka
ugrei
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ugrei | ugreitt | ugreie | ugreie |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ugreiare | ugreiast | ugreiaste |
Tyding og bruk
- som er vanskeleg å få oversikt over;innfløkt, innvikla;rotete, uklar
Døme
- ugreitt lende;
- ei ugrei sak;
- eit ugreitt spørsmål
- brukt som adverb:
- tale ugreitt
- ikkje bra;problematisk, urovekkjande
Døme
- det er noko ugreitt med det;
- hamne i ugreie situasjonar
- brukt som adverb:
- te seg ugreitt