Nynorskordboka
vrang, rang 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
rang | rangt | range | range |
vrang | vrangt | vrange | vrange |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
rangare | rangast | rangaste |
vrangare | vrangast | vrangaste |
Opphav
norrønt (v)rangrTyding og bruk
- med innsida ut;vrengd
Døme
- eine sokken er vrang;
- strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
Døme
- gjere seg, slå seg vrang
- om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Døme
- motoren slo seg vrang