Nynorskordboka
vrien
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vrien | vrievrient | vrine | vrine |
Opphav
av vri (2Tyding og bruk
Døme
- ei vrien sak
- om person: vanskeleg å ha med å gjere;
Døme
- ein vrien gjerrigknark
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vrien | vrievrient | vrine | vrine |