Bokmålsordboka
åndsevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åndsevne | åndsevnen | åndsevner | åndsevnene |
| hunkjønn | ei/en åndsevne | åndsevna | ||
Betydning og bruk
mest i flertall: begavelse
Eksempel
- ha fremragende åndsevner