Artikkelside

Nynorskordboka

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å betalaå betalebetalarbetalerbetaltehar betaltbetal!
betalarbetalahar betalabetal!betala!betale!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
betalt + substantivbetalt + substantivden/det betalte + substantivbetalte + substantivbetalande
betala + substantivbetala + substantivden/det betala + substantivbetala + substantiv

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betaltjobben var lågt lønt;
    • ta seg godt betaltta høg pris
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2, 1) for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg