Nynorskordboka
skjenkje, skjenke
skjenkja, skjenka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjenkaå skjenke | skjenker | skjenkte | har skjenkt | skjenk! |
| å skjenkjaå skjenkje | skjenkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjenkt + substantiv | skjenkt + substantiv | den/det skjenkte + substantiv | skjenkte + substantiv | skjenkande |
| skjenkjande | ||||
Opphav
norrønt skenkjaTyding og bruk
- helle opp i kopp eller glas
Døme
- skjenkje i kaffi
- by fram, servere alkoholhaldig drikk
Døme
- gje løyve til å skjenkje alkohol;
- skjenkje nokon brennevin;
- han vart skjenkt full
- by, gje
Døme
- skjenkje nokon ei gåve
Døme
- ikkje skjenkje det ein tanke