Bokmålsordboka
person
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en person | personen | personer | personene |
Opphav
fra latin; norrønt persona femininumBetydning og bruk
Eksempel
- bilen har plass til fem personer
- skikkelse i litterært verk eller film
Eksempel
- personene i boka trer levende fram
- i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;jamfør juridisk
- i grammatikk: kategori innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den som taler (1. person), den det tales til (2. person) eller den det tales om (3. person)
Eksempel
- pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall
Faste uttrykk
- i egen personselv, uten stedfortreder