Artikkelside

Bokmålsordboka

berettige

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å berettige	berettiger	berettiga	har berettiga	berettig!
		berettiget	har berettiget
		berettiget	har berettiget

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
berettiga + substantiv	berettiga + substantiv	den/det berettiga + substantiv	berettiga + substantiv	berettigende
berettiget + substantiv	berettiget + substantiv	den/det berettigede + substantiv	berettigede + substantiv
berettiget + substantiv	berettiget + substantiv	den/det berettigete + substantiv	berettigete + substantiv

Uttale

beretˊtige

Opphav

fra tysk; av rett (

Betydning og bruk

kvalifisere, rettferdiggjøre
Eksempel
- berettige noen til noe;
- at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Eksempel
- et berettiget krav;
- et berettiget ønske;
- en berettiget mistanke

Faste uttrykk

være berettiget til
ha rett til; være kvalifisert til
festivalen er berettiget til støtte