Bokmålsordboka
rettferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettferdig | rettferdig | rettferdige | rettferdige |
Opphav
norrønt réttferðugr; etter lavtysk egentlig ‘som oppfyller rettens krav’Betydning og bruk
- som er i samsvar med lov eller moral
Eksempel
- en rettferdig dommer;
- en rettferdig avgjørelse
- berettiget
- rettferdig harme
- som oppfyller Guds bud
Eksempel
- Herren elsker de rettferdige