Artikkelside

Bokmålsordboka

tue

substantiv hunkjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tuetuentuertuene
hunkjønnei/en tuetua

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund og liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • sette seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Eksempel
    • bygge tue

Faste uttrykk

  • liten tue kan velte stort lass
    selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
  • sitte på hver sin tue
    bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
    • partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
  • sitte trygt på sin tue
    ikke risikere noe;
    ha sitt på det tørre