Bokmålsordboka
tue
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tue | tuen | tuer | tuene |
hunkjønn | ei/en tue | tua |
Opphav
norrønt þúfaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- liten tue kan velte stort lassselv en liten sak kan ha en stor innvirkning
- sitte på hver sin tuebare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
- partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
- sitte trygt på sin tueikke risikere noe;
ha sitt på det tørre