Artikkelside

Bokmålsordboka

tue

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tuetuentuertuene
hunkjønnei/en tuetua

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • liten tue kan velte stort lasssmåting kan gjøre stor skade

Faste uttrykk

  • sitte trygt på sin tue
    ha sitt på det tørre