Bokmålsordboka
overhode
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et overhode | overhodet | overhoder | overhodaoverhodene |
Opphav
etter tysk OberhauptBetydning og bruk
person som leder eller har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat eller lignende;
høvding, leder, sjef
Eksempel
- familiens overhode