Artikkelside

Nynorskordboka

seinke

seinka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å seinkaå seinkeseinkarseinkahar seinkaseink!seinka!seinke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
seinka + substantivseinka + substantivden/det seinka + substantivseinka + substantivseinkande

Opphav

norrønt seinka, av seinn; jamfør sein

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulykka seinkar trafikken;
    • inkompetanse seinka sakshandsaminga
  2. gjere mindre eller langsamare
    Døme
    • de må seinke farten
  3. om klokke: gå for sakte;
    motsett fortne
    Døme
    • klokka seinkar fem minutt i døgnet