Nynorskordboka
minke
minka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å minkaå minke | minkar | minka | har minka | mink!minka!minke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
minka + substantiv | minka + substantiv | den/det minka + substantiv | minka + substantiv | minkande |
Opphav
norrønt minkaTyding og bruk
- bli mindre;gå nedover;skrumpe inn
Døme
- folketalet minka;
- det minkar i vassmagasina
- brukt som adjektiv:
- eit minkande folketal
- gjere mindre;minske, redusere
Døme
- minke utgiftene
Faste uttrykk
- minkande måne