Bokmålsordboka
vrien
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vrien | vrient | vriene | vriene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vrienere | vrienest | vrieneste |
Opphav
egentlig perfektum partisipp av II vriBetydning og bruk
Eksempel
- en vrien oppgave, sak
- om person: umedgjørlig, vanskelig
Eksempel
- være vrien og vrang