Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

se spurte

Betydning og bruk

  1. det å spurte
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
    Eksempel
    • innspurt, sluttspurt
Artikkelside

smutt

substantiv ubøyelig

Opphav

av smutte

Betydning og bruk

i forbindelsen
Eksempel
  • kaste, slå smutt – kaste en flat stein bortover en vannflate slik at den spretter opp igjen (flest mulig ganger)
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. det å slå
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • hjertet slår ca. 70 slag i minuttet;
    • klokka slo tolv slag
  2. noe som rammer en
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange
  3. plutselig lammelse
    Eksempel
    • dø av slag;
    • hjerteslag
  4. væpnet kamp
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • tape, vinne et slag
  5. enkelt omgang av spill eller lek
    Eksempel
    • et slag krokket, kort
  6. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  7. Eksempel
    • slag på en jakke
  8. løstsittende overplagg uten ermer
    Eksempel
    • regnslag
  9. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  10. i sammensetninger: noe til å slå mot
    Eksempel
    • anslag, spikerslag

Faste uttrykk

  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
  • ikke, aldri det slag
    ikke det spor
  • med ett slag
    plutselig
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for (noe)
  • stå for slag
    også: tåle en påkjenning
Artikkelside

skumpe

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skumpe til hverandre
  2. Eksempel
    • vogna skumpet bortover den hullete veien
Artikkelside

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beina – for å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet
Artikkelside

skeivle

verb

Betydning og bruk

  1. bringe i ulage
  2. gå skjevt og slenget
    Eksempel
    • skeivle bortover veien
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
Artikkelside

framover, fremover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i retning fram;
    Eksempel
    • gå framover gulvet
    • brukt som adverb
      • falle framover
  2. om bøying, stilling: fra vertikal posisjon med framsiden først
    Eksempel
    • bøye seg framover
  3. brukt som adverb: i eller på tiden som kommer
    Eksempel
    • nå framover
  4. brukt som adverb: i utvikling mot noe bedre eller mot fullføring
    Eksempel
    • arbeidet går raskt framover

Faste uttrykk

  • gå framover med
    bli bedre, komme seg
    • det går framover med henne
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
Artikkelside

flyndre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flýðra, jamfør gammeldansk flundra; beslektet med flat

Betydning og bruk

  1. flat, asymmetrisk beinfisk i flyndrefamilien med begge øynene på én side;
    jamfør kveite og rødspette
  2. flat stein

Faste uttrykk

  • kaste flyndre
    kaste en flat stein bortover en vannflate slik at den spretter opp igjen flest mulig ganger;
    jamfør smutt
Artikkelside

dulle

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide med småting;
    Eksempel
    • hun dullet rundt i huset
  2. vise overdreven omsorg;
    Eksempel
    • dulle med ungene;
    • hun er blitt dullet for mye med
  3. småtrave;
    Eksempel
    • han dullet bortover veien
  4. lulle, dysse (2 seg inn i
    Eksempel
    • dulle seg inn i en drømmeverden
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

hinke

hinka

verb

Opphav

norrønt hinka

Tyding og bruk

  1. gå haltande
    Døme
    • halte og hinke;
    • kome hinkande
  2. hoppe på ein fot
    Døme
    • han hinka bortover
Artikkelside

grå 2, gråe 2

gråa

verb

Tyding og bruk

  1. vere grå (1, 1), sjå grå ut
    Døme
    • det grår
  2. vere skya og disig
    Døme
    • det held på og grår på
  3. blåse (og gjere vassflata grå)
    Døme
    • vinden grår bortover vatnet
Artikkelside

balansegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå og balansere bortover noko smalt eller ustøtt
    Døme
    • balansegang på line
  2. i overført tyding: sameining, prioirtering av fleire (motstridande) omsyn
    Døme
    • ein vanskeleg balansegang mellom ulike interesser
Artikkelside

bortetter

preposisjon

Opphav

av bort

Tyding og bruk

(langs)etter
Døme
  • bortetter vegen
  • brukt som adverb: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
    • trille, rulle, fare bortetter

Faste uttrykk

  • og så bortetter
    følgd av fleire liknande element;
    forkorting osb.
    • skattar, avgifter og så bortetter
Artikkelside

yrje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrje (2

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. langvarig vind med tjukt eller skoddete vêr
    Døme
    • austyrje;
    • vestyrje
  3. vind med fint regn
Artikkelside

yngle

yngla

verb

Opphav

dansk av ung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • katta skal yngle
  2. i overført tyding: aule, kry (3
    Døme
    • mus yngla i store mengder bortover
  3. få fram, produsere (i stor mengd)
    Døme
    • politikarane ynglar idear og planar
  4. auke, vekse sterkt (i mengd eller tal)
    Døme
    • det er som pengane ynglar i lomma hans;
    • tankane yngla i han
Artikkelside

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    • tøye (ut) strikken, genseren;
    • tøye armane i vêret;
    • tøye og dra i snora;
    • tøye godt ut etter treninga – strekkje musklane
  2. refleksivt:
    • genseren har tøygd seg (ut);
    • tøye seg for å nå taket;
    • tøye seg framover bordet;
    • hopparen tøygde seg til 102 m
  3. i meir biletleg og overført bruk:
    • skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til semje;
    • tøye ut pausen;
    • tøye midlane så langt råd er – utnytte;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
    • tøye tolmodet sitt;
    • ho er ikkje lang å tøye – ho mistar tolmodet fort, er snarsint

Faste uttrykk

  • tøye på
    lange ut; skunde seg
  • tøye ut
    òg: lange ut
Artikkelside

tvingle

tvingla

verb

Opphav

samanheng med tvinne

Tyding og bruk

Døme
  • få eit slag så ein tvinglar bortover
Artikkelside

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. Døme
    • innersving;
    • yttersving;
    • køyre ein sving utanom;
    • vegen gjorde ein brå sving
    • liten tur, slag (1, 6), svipp
      • gjere ein sving bortover golvet
  3. Døme
    • vere i full sving;
    • boka set fantasien i sving
    • fart
      • få sving på sakene
Artikkelside

småvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liten innsjø
Døme
  • småvatna blenkte bortover vidda
Artikkelside
Side 3 av 5