Nynorskordboka
omveg
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein omveg | omvegen | omvegar | omvegane |
Tyding og bruk
- veg som ikkje fører rett til målet
Døme
- ta omvegen rundt fjellet
- omstendeleg, indirekte framgangsmåte
Døme
- kome fram til resultatet gjennom ein omveg