Bokmålsordboka
skake
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skake | skaker | skaka | har skaka | skak! |
| skaket | har skaket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skaka + substantiv | skaka + substantiv | den/det skaka + substantiv | skaka + substantiv | skakende |
| skaket + substantiv | skaket + substantiv | den/det skakede + substantiv | skakede + substantiv | |
| den/det skakete + substantiv | skakete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skakaBetydning og bruk
- riste hit og dit
Eksempel
- huset skaket i stormen;
- han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
- skake på seg
Eksempel
- skake av sted i en kjerre
Eksempel
- opplevelsen skaket henne
Faste uttrykk
- skake oppryste