Bokmålsordboka
ryste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ryste | ryster | rysta | har rysta | ryst! |
| rystet | har rystet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rysta + substantiv | rysta + substantiv | den/det rysta + substantiv | rysta + substantiv | rystende |
| rystet + substantiv | rystet + substantiv | den/det rystede + substantiv | rystede + substantiv | |
| den/det rystete + substantiv | rystete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hrysta og hristaBetydning og bruk
- skremme opp, forferde
Eksempel
- nyheten rystet hele bygda
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- være dypt rystet