Bokmålsordboka
humpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å humpe | humper | humpa | har humpa | hump! |
| humpet | har humpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| humpa + substantiv | humpa + substantiv | den/det humpa + substantiv | humpa + substantiv | humpende |
| humpet + substantiv | humpet + substantiv | den/det humpede + substantiv | humpede + substantiv | |
| den/det humpete + substantiv | humpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- være i støtvis, hoppende bevegelse, særlig på grunn av ujevnt underlag
Eksempel
- bilen humpet og ristet på den dårlige veien
- gå haltende
Eksempel
- humpe av gårde på krykker
Faste uttrykk
- humpe og gågå på et vis
- det humper og går på jobben