Bokmålsordboka
smutte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smutte | smutter | smutta | har smutta | smutt! |
| smuttet | har smuttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smutta + substantiv | smutta + substantiv | den/det smutta + substantiv | smutta + substantiv | smuttende |
| smuttet + substantiv | smuttet + substantiv | den/det smuttede + substantiv | smuttede + substantiv | |
| den/det smuttete + substantiv | smuttete + substantiv | |||